NYHEDER - www. tagpiskesmaeldalvorligt. HUSK underskriftindsamlingen "DIN PATIENTIKKERHED - DIN UNDERSKRIFT", som omhandler funktionelle lidelser. Du kan finde den her: http: //www. Læs den og tag stilling til, om også du vil underskrive.
Del den under alle omstændigheder gerne alle vegne på nettet og andre steder, hvor du færdes. Vi vil gerne nå. så langt ud som muligt, da dette vedrører hele Danmarks befolkning, der potentielt er i risiko for at få en psykisk diagnose trods fysiske symptomer. SOMMEREN ER OVER OS - OGSÅ OVER MIG. JEG OPHOLDER MIG IND IMELLEM I VORES LILLE SKOVHUS - UDEN ELEKTRICITET OG NETADGANG. DERFOR KAN DER VÆRE DAGE IND IMELLEM, HVOR JEG IKKE LÆGGER NYHEDER PÅ! VIL BENYTTE MIG AF LEJLIGHEDEN TIL AT ØNSKE JER ALLE EN DEJLIG SOMMER! 3. LÆGE. STIG GERDES HAR OPSAGT SIT YDENUMMER1.
Stig Gerdes´ ydenummer til Region Syddanmark. Han har selv opsagt det. Men det. betyder ikke, at hans praksis lukker. Den vikar, som han ansatte i sin praksis, da Sundhedsstyrelsen tog hans autorisation, vil gerne fortsætte som vikar. Vikaren vil ikke købe praksis, men hvis.
Indtil nytår er Stig Gerdes og vikaren enige om at samarbejde og håber begge, at der inden da melder sig. Sker det ikke, vil Region Syddanmark finde andre løsninger ved først at søge læger i resten af landet.
Lykkes det heller ikke, vil de lade et privat firma overtage. Fejler også dette driver regionen selv klinikken med ansatte læger.
Men ingen bliver lægeløse lover regionen. Kilde. http: //www. MINE KOMMENTARER: En epoke er slut. En stor og folkekær læge. Stig Gerdes er fyldt 7.
Det er dog en meget trist afslutning på et langt lægeliv med meget stor patienttilfredshed. Jeg ville ønske, det kunne have været anderledes. Men når man som Stig, er blevet jaget ud over alle grænser, kan jeg ikke fortænke. TRAMADOL. – MISVISENDE UDSENDELSE PÅ TV To ansatte på DR går i rette med en kritik rettet mod en udsendelse på DR2. Tramadol. 3. 00. 0.
Tramadol. Mere end 1. Både. læger og patienter er blevet overraskede over, at Tramadol er afhængighedsskabende.
Lidelser som vanligvis diagnostiseres hos spedbarn, barn eller ungdom Psykisk utviklingshemming. 317 Lett psykisk utviklingshemming; 318.0 Moderat psykisk.
Vicedirektør Karsten Juul Jørgensen fra Nordic Cochrane Center har undersøgt. Tramadol, og de har fundet, at Tramadol kun sjældent gør patienterne afhængige.
Vannkopper er en smittsom og svært smittsom sykdom mest vanlig hos barn, og er forårsaket av varicella zoster-virus, som er en av åtte herpesvirus som er kjent for. Asperger syndrom er en autismespekterforstyrrelse i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10. Syndromet karakteriseres i likhet med autisme av problemer med sosialt. 1 I celebrate myself, and sing myself, And what I assume you shall assume, For every atom belonging to me as good belongs to you. I loafe and invite my soul. Myterne om influenza og forkølelse cirkulerer, ligesom sygdommene selv, lystigt rundt i vinterkulden. Men hvad er sandt og hvad er falsk? To virologer afliver ti. Send meg ditt favorittdikt og fortell meg gjerne hvorfor det er ditt favorittdikt/favorittforfatter. Siden denne siden er blitt full så ber jeg deg legge inn diktet.
Hvilke årsager er der til Aspergers syndrom? Det forhold, at Aspergers syndrom, i modsætning til autisme, forholdsvis sjældent ledsages af.
Men efter udsendelsen har medicin. TV- udsendelsen og også ført til en vigtig debat om kontrollen med og godkendelsen af lægemidler. Der er også rettet kritik i forhold til, at speciallæger i dokumentaren vurderer Tramadols afhængighedsskabende virkning ud fra deres erfaring fra praksis. Dvs. at der ikke er dokumentation. TV tilbageviser kritikken. Kilde. http: //ugeskriftet. MINE KOMMENTARER: Indslaget er ikke nyt.
Jeg har medtaget det, fordi det viser, at der stadig er stor uenighed om morfin og. At stå frem og få ændret på indlægssedler i medicin og vejledninger alene på baggrund af erfaringer, er fuldstændig uforståeligt. Læger taler altid om vigtigheden af evidens. De bruger det som argument imod alt og alle i forhold til noget, der ikke passer dem; men når der er noget, der passer dem, er det helt fint med praksiserfaringer!
Uanset, om de er korrekte eller ej. I dette tilfælde overgår. Tankevækkende. ........................................
LÆGE FORESLÅR, AT PATIENTER FLYTTER KOMMUNE FOR AT FÅ FØRTIDSPENSIONPraktiserende læge Anders Beich er så magtesløs, at han nu foreslår sine patienter at flytte. Kommunen lytter ikke, når han foreslår førtidspension.
Han har praksis i København, og det har været et problem i de sidste 1. Han ser patienter, hvis eneste mulighed er at.
Det giver både patienterne og ham selv en følelse af magtesløshed. Kilde: http: //dagensmedicin. MINE KOMMENTARER: Jeg har desværre ikke adgang til hele artiklen; men overskriften er også tilstrækkelig. Kommunerne giver.
Og så er vi tilbage ved det, jeg har skrevet om for nylig: Kommunerne giver lovgivningen skylden, mens politikerne på Christiansborg mener, at der ikke er noget galt med loven. Det er et kæmpemæssigt problem, som ikke kun hører til i København, selv om de har været ekstremt slemme. Hen over sommeren har der været pænt mange artikler herom.
Politikerne må se at få det løst, så borgere ikke kommer i klemme. Når en læge skønner, at en patient skal have førtidspension af helbredsmæssige grunde, er kommunerne nødt til at lytte; men. De skal lige have undersøgt, om der er den mindste arbejdsevnerest tilbage først.
Og det kan tage år, hvor patienten bliver mere og mere dårlige. Et sådant tyranni overfor de allersvageste i samfundet. PAULA LARRAIN RASENDE EFTER ARBEJDSULYKKETidligere TV- vært Paula Larrain har været ude for en arbejdsulykke.
Hun bliver ikke længere overrasket over, at folk får det dårligere. Mange føler sig dårligt behandlet efter ulykke. Nogle får deres symptomer forværret. Hun oplevede det på egen krop, da hun selv blev ulykkespatient. I en ny undersøgelse blandt 2. Paula Larrain har oplevet det samme. Efter at være løbet ind i kanten af at hæve- sænkebord med panden først, fik hun hjernerystelse.
I mere end et år døjede hun med hovedpine, svimmelhed og følsomhed overfor lyd. Faktisk fik hun det værre. Jeg kunne godt gå rundt og tale kort i telefonen, grine, tænke, skrive opdateringen på Facebook gennem den lille skærm på min telefon. Derfor pressede jeg mig selv. Igen og igen. For det skulle jo ikke hedde sig, at jeg pjækkede”. Faktisk kunne hun ikke sidde ved sin computer. Sagsbehandlerne stressede hende flere dage i forvejen før et møde.
Hun følte sig konstant kontrolleret. Selvfølgelig skal offentlige.
Hendes symptomer blev forværret ved møder med kommunen. Derfor fik hun aftalt telefoniske møder. Ud over hjernerystelse fik hun også whiplash med samsynsproblemer, lyd- og lysfølsomhed. Ved ét møde, skulle hun være til stede. Sagsbehandleren. gennemgik en række powerpoints med samtlige paragraffer fra ende til anden, selv om kun en af dem handlede om hendes situation.
Jeg blev ærlig talt rasende. Mit hoved var ved at eksplodere af. Og derfor blev jeg. For arbejdsgiverens skyld”.
Hun forstår ikke, at kommunerne har ret til at gøre syge borgere mere dårlige. Kommunerne er nødt til at tage ansvar for deres handlinger. Hun mener, at respekten for borgerens situation skal stå øverste. Hendes kommune ønsker ikke at udtale sig (Lyngby- Taarbæk).
Kilde: https: //www. MINE KOMMENTARER: Det synes som om flere og flere både fagpersoner og kendisser tager bladet fra munden om kommunernes. Igen bør dette sættes i relation til det, jeg for nylig har skrevet om de fem største kommuners klage over lovens udformning og politikernes (forligspartiernes) i form af, at loven er ok. Men det her handler om mere. Det handler ganske enkelt om respekt for det enkelte menneske, og den er for længst forsvundet fra den kommunale sagsbehandling. Det er måske i virkeligheden det, der er det allerstørste problem. Og ikke hverken loven eller dens.
Jo flere kendisser, politikere, læger og andre der prøver det på egen krop, desto bedre. Ikke at jeg ønsker det for dem. Tvært imod. Men det er et stort problem. Før da de syge blot dovne snydere, som ønsker at få penge uden at yde en indsats. Det blik har mange sagsbehandlere desværre på. PSYKIATER. HENRIK DAY POULSEN PÅ MEDICINALSELSKABERS LØNNINGSLISTEPsykiater Henrik Day Poulsen deltog på det kraftigste i debatten om lykkepiller i 2. Samtidig var han er på lønningslisten hos ni medicinalselskaber.
Speciallæge i psykiatri Asker Stig Nielsen kalder det for korruption, når læger tog imod invitationer til kongresser på Hawaii eller i Californien og efterfølgende udskriver medicin, der er enten unødvendig eller. Henrik Day Poulsen fandt det derimod helt naturligt at man som læge samarbejder med firmaerne, som udvikler medicin ”der hjælper rigtig mange mennesker”. Debatten. eskalerede efter Peter Gøtzsches udtalelser om, at lykkepiller er farlige og forårsager selvmord blandt børn og unge, og at psykofarmaka i det hele taget gør mere skade end gavn. Gøtzsche endte med at anmelde Henrik.
Day Poulsen til Lægeetisk Nævn, fordi han offentligt kaldte Gøtzsche for paranoid. Henrik Day Poulsen var blandt andet på lønningslisten som advisoryboard- medlem og foredragsholder hos Lundbech, som producerer lykkepiller. Asker Stig Nielsen kalder det for stærkt bekymrende, at danske psykiatere og andre i psykiatrien er ”underlagt lægemiddelfirmaernes slagsbehov og ikke patienternes tarv”. Henrik Day selv mente, at hans tilknytning. Han samarbejdede med mange medicinalfirmaer, så han ikke kunne beskyldes for at have et habilitetsproblem.
Hvor mange penge han tjente, ville han dog ikke oplyse. Han. erkendte, at lægemiddelfirmaerne hyrede ham, fordi de ønskede at øge deres salg. Han mente dog, at det ikke havde indflydelse på, om han udskrev flere eller færre lykkepiller. MINE KOMMENTARER: Denne artikel er fra 2. Jeg husker tydeligt, hvor højt. Peter Gøtzsches udtalelser om lykkepiller. Artiklen medtages af to grunde.
For det første viser ny forskning, som jeg har skrevet om her i sommer, at lykkepiller ikke virker, men kun har bivirkninger. Den. kære mand havde således fuldstændig ret! Jeg husker alle beskyldningerne imod ham. Også fra højtestimerede læger i psykiatrien. Fx en depressionsekspert fra Risskov. For det andet husker jeg også, at.
Henrik Day Poulsen efterfølgende har opført sig meget usolidarisk overfor samfundets allersvageste. Han samarbejder med en kvindelig læge, Vibeke Manniche, om at udbyde kurser til kommunerne som lærer de ansatte at spotte de syge.
Det er intet mindre end totalt usmageligt! At han også tilbage i 2. Og tilsyneladende har han den indstilling, at jo flere firmaer, han er på lønningslisten hos, desto bedre. Nu må han dog – som alle andre læger – rette ind.
Han. må – som alle andre læger – overholde offentlighedsloven, som de tilsyneladende har set stort på i årevis! Utroligt, men sandt. Først med Medicinrådets nye regler, bliver der gjort op med lægers gåen. Vi ved jo alle – det er der lavet undersøgelser, der viser – at læger ikke er bedre end alle andre: De påvirkes af det, de får gratis og bruger receptblokken flittigt bagefter. Denne gamle artikel sætter de sidste dages nyheder i relief!
Medisinsk ordbok | nokadiettenlipider. Fett og fettstoffer går under fellesnevneren Lipider, og er stoffer som karakteriseres ved at de ikke løser seg i vann, bare i organiske løsningsmidler som eter, kloroform, bensin o. Det meste av fettet i kroppen er i form av såkalte triglyserider. Alle fettmolekylen er bygd opp på samme måte, med ett glyserolmolekyl som har tre fettsyremolekyl knyttet til seg. De tre fettsyrene kan være ulikt bygget opp, slik at fettmolekylene kan være store og komplekse. En skiller gjerne mellom depotfett og det fettet som finst i musklene og i organene.
Vi kan ikke klare oss uten fett – det er bare om å gjøre å velge smart. Særlig hvis du skal ned i vekt. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet anbefaler at ca. Fysiologisk sett er lipidenes viktigste oppgave å tjene som energikilde og inngå som byggmateriale i cellenes membransystem.
Disse er både «skillevegger» inne i cellene og «yttervegger» mot omverdenen. Kolesterol gjør cellemembranen mer stabil og er et meget viktig stoff. Kolesterolet i huden kan omdannes til vitamin når det utsettes for sollys. Det er overproduksjon av kolesterol, noe som kan måles, som medfører økt risiko for hjerte,- karsykdommer. Triglyseridene som utgjør størstedelen av fettet i maten, suges opp i tolvfingertarmen og i første delen av tynntarmen, hvor det blandes med galle. Dermed dannes en emulsjon (oppslemming) av svært små dråper, som gir det fettspaltende enzymet lipase (fra bukspyttkjertelen) en stor overflate å virke på. Lipasen spalter triglyseridene i frie fettsyrer (monoglyserider og glyserol) som kan opptas av cellene i tarmslimhinnen.
En del av fettet oksyderes (forbrennes) i cellene, og fett er en meget viktig energikilde. Fett som ikke forbrennes avleires i fettdepotene som triglyserider. Også de karbohydratene som kroppen ikke har bruk for omdannes til, og avleires som fett. De fungerer som energireserve, som varmeisolasjon og som polstring for organene. Fettet i organismen byttes ut uavbrudt, både i leveren og i fettdepotene foregår en stadig nedbrytning og oppbygging av fett. Derfor transporteres til stadighet betydelige fettmengder i blodet, mellom fettdepotene, leveren, tarmene og cellene forøvrig. Balansen mellom å lagre fett i depotene, eller frigjøre fett, styres av hormoner og mervesystemet.– Hjernen og nervesystemet inneholder mye fett og trenger tilførsel av fettsyrer og lecithin som næring for å opprettholde normale funksjoner.– Hjertet og blodårene er avhengige av fettsyrer for normal funksjon.
De er essensielle for å nedsette kolesterolet og for å holde åreveggene myke og smidige. Omega 3 er dessuten viktig for at blodet ikke skal klumpe seg, men holdes flytende.– Huden blir tørr og stiv uten fettsyrer, som spiller en viktig rolle når det gjelder å motvirke eksem og adre hudlidelser.– Ledd og muskler trenger fettsyrer til smøring og elastisitet. Flerumettede fettsyrer generelt, og omega 3 spesielt, har en betennelsesdempende virkning. Triglyserider er kroppens største energilager (lagringsfett), isolerer kroppen mot kulde og beskytter indre organer mot støt. Triglyserider er hovedsakelig bygd opp av karbonatomer, hydrogen og oksygen. Det er først og fremst de tre fettsyrene som avgjør fettets egenskaper.
Lipidene har mange oppgaver, de viktigste er at de: – gir mye energi, dobbelt så mye som tilsvarende mengde av de to andre næringsstoffene, protein eller karbohydrater.– isolerer mot varmetap (underhudsfettet)– beskytter indre organer mot støt og slag– transporterer fettløselige vitaminer (A, D, E og K)– er en viktig bestanddel av cellemembranen– utgjør en viktig bestanddel av isolasjonsmaterialet for nervecellene– tilfører kroppen essensielle fettsyrer– er bærer av smak og aromastoffer– gir maten god konsistens– er kroppens viktigste reservelager av energi. Fett deles inn i tre hovedgrupper: – Mettet fett (fast i kjøleskapstemp.), finnes i fete kjøtt- og meierivarer.– Enumettet fett (halvfast i kjøleskapstemp.), finnes i olivenolje.– Flerumettet fett (flytende i kjøleskapstemp.) og som finnes i soyaolje og fiskefett. Mettet fett har bare enkeltbindinger i de tre tilknyttede fettsyrene. Et stort inntak av mettet fett kan føre til øket nivå av fettstoffet kolesterol i blodet. Dette kan på sikt føre til at blodårene blir tette og i verste fall føre til åreforkalkning, hjertekrampe, hjerteinfarkt eller hjerneslag. Mettet fett er animalsk, og finnes i mat fra dyreriket, og i produkter som smør, flesk, talg, ost og kjøtt.
Kokos- og palmeolje, som brukes i harde margarintyper, er også mettet fett, til tross for at det er vegetabilsk. Umettet fett er den sunneste typen fett for oss menneske, og kan vere med på å minke risikoen for blant annet åreforkalking. Det spesielle med dette fettet er at kroppen vår ikke kan lage det selv og at vi derfor må få det fra maten vi spiser. På fagspråket kalles dette for essensielt fett og de viktigste typene er omega- 3 og omega- 6. Dette kan også kalles smart fett fordi dette er fett som er godt for hjernecellene, nervecellene, cellemembranene, hormonbalansen og for dannelsen av signalmolekyler i kroppen. Dette fettet kan til og med gjøre det lettere å gå ned i vekt og holde vekten der du vil fordi det bidrar til reguleringen av kroppens energiforbrenning og omsetning av fett.
Bruk helst umettet fett som produseres av planter og plankton. Det finnes i fiskefett, olivenolje, solsikke- , soya- , mais- og rapsolje.
Våre celler kan ikke lage flerumettet fett. Det samme gjelder vitaminer og mineraler.
Derfor må kroppen ha tilført disse stoffene. Enumettet fett har en dobbeltbinding i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi stort sett i ulike matoljer, som mais, raps og olivenolje. Flerumettet fett har to eller flere dobbeltbindinger i fettsyremolekylene. Denne typen fett finner vi i fet fisk som for eksempel i laks, sild, makrell, og også i soyaolje.
Mesteparten av kolesterolet vi har i blodet produseres av kroppen selv. Alle kroppens celler kan produsere kolesterol, men det er i leveren og i tarmen den største produksjonen foregår. En atskillelig mindre andel kolesterol tilføres gjennom kosten, og vi bør ikke få for mye av det, tvert i mot – for mye kolesterol i blodet gir økt risiko for hjerte og karsykdommer. Det er en utbredt misforståelse at kolesterol bare er usundt, det finnes både god og dårlig kolesterol. Det som teller mest for kolesterolen i blodet er hvor mye og hva slags fett du spiser. Spiser du mye mettet fett – det vil si fett fra fete melkeprodukter og kjøtt – så vil dette øke kolesterolmengden i blodet, men hvis du spiser umettet fett fra olivenolje og fet fisk (tran og kapsler teller med), så reduserer du det skadelige kolesterolen i blodet.
Ikke vær redd for kolesterol, men lær deg hvilke matvarer som gjør at du får det beste ut av det kolesterolen du har i blodet. Kolesterol transporteres i blodet innpakket i lipoproteiner, og har følgende oppgaver: – Bestanddel av cellemembraner (påvirker membranens permeabilitet)– Transport av fett i blodet (lipoproteiner)– Forstadium for vitamin D– Forstadium for gallesyrer– Forstadium for kjønnshormoner og kortikosteroider.
Mesteparten av kolesterolet skilles ut av kroppen gjennom leveren og «ekspederes» med avføringen som kolesterol og gallesyrer.«Det dårlige kolesterolet», LDL produseres i blodplasma og må ses som et nedbrytningsprodukt av VLDL. Det er det lipoproteinet som inneholder mest kolesterol, (7. Det regnes for å være det mest aterosklerosefremmende lipoproteinet. Høye konsentrasjoner av LDL i blodet er forbundet med økt risiko for hjerte- og karsykdommer.«Det gode kolesterolet», HDL består av mer enn 5. Det har en mindre andel kolesterol enn VLDL og LDL. HDL produseres både i leveren og tarmen. Den viktigste oppgaven er å transportere overskudd av kolesterol fra de perifere cellene tilbake til leveren.
Høyt innhold av HDL i blodet reduserer risikoen for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Forholdet mellom innholdet av HDL og LDL i blodet er viktig og kan delvis forklare at forekomsten av hjerte- og karsykdommer blant fertile kvinner er mye lavere enn blant menn i samme alder. Fett gir 9 kcal pr.